fredag 22. juli 2011

Så uendelig trist at det ikke er til å begripe

Jeg har en stor vond klump i magen, det er så forferdelig det som har skjedd. Jeg er uendelig lei meg, tenker på de som er rammet. På landet vårt, og på følgene dette vil få. Samtidig er jeg lettet for at både jeg og jentene er trygge her vi er på ferie i Stordalen, og at resten av familien i Oslo ser ut til å ha det bra. Men det blir aldri det samme igjen. Aldri. 

Nå må vi stå sammen, ikke snu oss mot hverandre.

3 kommentarer:

  1. Takk gud for at det var fellesferie, etter arbeidstid og dårlig vær så færre folk ute. Det gjelder Oslo bomben. Det på ungdomsleiren er bare grusomt... Godt og se fellesskapet og samholdet på tross av dette. Er så glad for at alle mine er i god behold. Men de skal ikke få skremme oss, bare skjerpe oppmerksomheten vår og styrke samholdet! Tar på meg et lite flagg og trasker en tur ut...

    SvarSlett
  2. Jeg er så glad for at dere ikke var i Oslo.
    Ta vare på hverandre! *klem*

    SvarSlett