onsdag 8. desember 2010

Frøken pepperkakehus i egen person


Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, har nemlig så utrolig mange bilder jeg gjerne skulle vist frem. Skal prøve å begrense meg, men det er overhengende fare for at dere blir druknet i kakebakebilder i dag. 

I går kjøpte jeg inn to pakker ferdig pepperkakedeig, som seg hør og bør når man ikke er noen dreven bakermester. Det jeg derimot trodde jeg var god på var pepperkakehus, til tross for at jeg ikke kan komme på å ha laget noen før. Ingen hus var gode nok for meg nei, jeg måtte ha et stort hus, og tro ikke heller at noen av de malene som er tilgjengelig var gode nok heller. Nei for jeg er visst lille frøken pepperkakehus i egen person. Så jeg satte meg ved tegnebordet. Og bare for å nevne det så står ikke tegning på listen over ting jeg er god til. Jeg målte, tegnet, streket og klippet. Først i en time, så i en time til, og så enda litt til. Endelig var malen til huset mitt ferdig, nå gjenstod bare å bake ut deigen, skjære ut og steke. Det gikk faktisk med glans om jeg må få si det sånn. Det vil si, jeg trodde det gikk med glans, og var riktig så fornøyd når alle bitene var ferdigstekt. Jeg la de møysommelig på en hylle så verken mann eller barn skulle rive ned eller spise de opp. Nå kan man kanskje tro at det er en lav mann jeg har, men det stemmer altså ikke. Han er heller litt enkel når det kommer til spiselige ting, ligger de ikke på et vanlig matsted legger han ikke merke til det. Ligger det derimot på kjøkkenbenken er det en fare for at løpet er kjørt, eventuelt pepperkakene er spist.

Nå trodde du kanskje historien til lille frøken pepperkakehus var ferdig og at det endte i en tragedie, men sånn var det jo ikke. Etter at ungene var vel i seng mikset jeg melis, smeltet sukker og satte igang. Selve pyntingen gikk vel så som så, men morro var det. Så gøy var det at jeg allerede da bestemte meg for at dette skulle jeg gjøre neste år også. Så skulle jeg lime da. Og for dere som har laget pepperkakehus før kom vel ikke dette som noen sjokk, men så utrolig vanskelig det er å få det til! Jeg kjempet med den ene husveggen etter den andre, og klarte til slutt å hangle sammen et vindskjevt og sjarmerende hus. Så gjenstod bare taket. Jeg ante ingenting om at det var her både tegne, klippe, bake og limekunnskapene mine skulle bli satt på prøve. Men her oppstod hvertfall problemet, for siden alle andre delene var skjeve ville nemlig ikke taket på. Det hang rett og slett ikke sammen med de andre delene. Her var gode råd dyre (og sukkeret glohett) så jeg fant frem min skarpeste kniv og spikket løs på taket. Med hjertet i halsen dyppet jeg begge takbitene i sukkeret og klistret de sammen på toppen. YES! Endelig var taket på plass. Døren og pipen gikk lett som bare det, til tross for at det er like vindskjevt som resten av huset.

Så nå sitter hun her da, lille frøken pepperkakehus, smiler og titter stolt bort på huset sitt. Og om jeg skal være helt ærlig, som man jo skal i disse juletider. Ja da blir det jammen meg hjemmelaget hus neste år også.

Velkommen inn.


Jeg tror pepperkakemannen venter besøk, han har nemlig tent lys både på loftet og nede i stua. Kanskje det er selveste teskjekjerringa han venter på?

9 kommentarer:

  1. WOW så fint det var Siv!!! Nydelig! Jeg og vil ha ;) Hilsen Karoline

    SvarSlett
  2. O'lala!!!

    Tror ikke jeg tør å poste vårt selvpyntede ferdighus etter at verden har fått sett dette kunstverket. Det er isåfall for å høste hån og latter hehe ;)

    Du er faktisk frøken pepperkakehus!!

    SvarSlett
  3. Flinka!!!!! Jeg er imponert :)
    Jeg får prøve å sette min kjære på oppgaven her hjemme. Hehe ;)

    SvarSlett
  4. Gosh! Superfint! Har laget et lite hus selv, skal prøve å få lagt ut bilder i morgen. Moro å få til noe sånt - føler at et "Gratulerer!" til deg er på sin plass!

    SvarSlett
  5. Gosh!! Og det var ditt første pepperkakehus ?! Selvtegnet og alt.. Er mektig imponert jeg!! Og tror ikke jeg heller ska legge frem bilde av mitt... Og når det er hjemmelaget skal det være litt "vindskjevt" (selv om jeg ikke kan se at det er dèt i det hele..) Og kjempefint pyntet!! Og du er kjempeflink å skrive, bra "gonatthistorie" ditta <3<3<3 Klem <3<3<3 Ann

    SvarSlett
  6. wow så flink du e !!! :):) ser jo ut som det er lys inni pepperkakehuset! Kjempefint! smaker sikker like godt også:)

    SvarSlett
  7. Så morsomt skrevet! Og pepperkakehuset ble kjempefint! Flink er du! :)

    SvarSlett
  8. Heisann :)

    Tusen takk for så utrolig koselige kommentarer på bloggen min :) Jeg visste ikke helt hvilken blogg jeg skulle svare deg på.. haha.. men jeg regner med du sjekker denne :)

    Jeg forsto ikke helt hvilke bånd du mente.. er de det båndet som stikker ut, som skal brukes til oppheng ? Eller er det båndene når de er på innsiden ? Jeg tror kanskje jeg må se ett bilde av det for å forstå akkurat hva det er du mener :) Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen problemer med båndene nemlig.. hempen fester jeg altid med en sikkerhetsnål slik at den ligger fast på plass når jeg syr rundt hjertet. Jeg pleier å dra hempen litt på plass når jeg syr over, slik at den kommer midt i der hvor hjertet buer ned. Før du vrenger må du klippe hakk ned mot der den buer ( i midten) slik at stoffet ikke holder igjen og det blir en krøll, om du forstår. Du klipper bare ett hakk nesten helt ned til sømmen.

    Gleder meg til å se de perfekte hjertene dine ♥

    Nydelige pepperkakebakst forresten, tenkte jeg skulle sette sammen hus i dag. Ungene har bakt pepperkaker både hjemme og i barnehagen, så regner med de er litt mettet på det.. haha..

    Kos deg med sying og førjulsstemning :)

    Klemmer fra Ida

    SvarSlett
  9. kor flink du e! Fe julestemning berre ved å lese og å sjå på bilda dine, e innom omtrent kvar dag for å sjå dei nye (og kjempefine)kunstverka!! klem fra Olaug:)

    SvarSlett