søndag 11. juli 2010


Jeg har fortalt det før og forteller det gjerne igjen. For hvert år som går forbløffer det meg mer og blir bare enda mer spesielt. Jentene mine er så heldige at de har en tippoldemor som fortsatt lever. Om ikke lenge fyller hun 90 år. Til tross for krokete rygg og dårlig hørsel bor hun fortsatt hjemme, det virker som hun trives best der. Oldemora mi er ikke hvilken som helst slags dame. Jeg har mange gode minner fra jeg var mindre, hun hadde både jordbæråker og drivhus med tomater. Lukten av tomater minner meg alltid om oldemor, spesielt den lukten som kommer fra stilken. Da jeg var lita hadde hun bakstehus, der bakte hun både flatbrød, mjukbrød og Storumbrød. Gjett om det var spennende å få bli med dit dajeg var liten jente. Bunaden min er det hun som har brodert. Hun elsker å synge og traller støtt på en sang. For noen år siden fortalte hun meg at det var nok popstjerne hun skulle blitt, så kunne hun stått på en scene, sunget og opptrådt. Det er oldemora mi, verdens beste syns jeg.





Fem generasjoner

Spesielle øyeblikk

Etter lunch gikk vi en tur til Dønnfoss camping, Mali sovnet i vognen og Nora gikk nesten hele veien selv. Der spanderte Roar is, så lekte vi litt før vi gikk hjem. Nora lurte meg med opp i et gigantisk lekestativ. Pysemamma (meg altså) hang i helene hennes, livredd for at hun skulle falle ned. Til slutt endte vi i et stort svart rør flere meter over bakken, iiik! Der stod mormoren hennes med kamera og fanget et bilde. Deretter sklei vi ned en laaang sklie, før vi gikk hele veien hjem.



Namnam, mormor og Nora spiser is

På veien hjem møtte vi et troll, oldemor og Mali tøffet seg ved å sitte på trollefanget.

1 kommentar:

  1. Ja dere er virkelig heldige som har en oldemor/tippoldemor! Der er ikke mange som får oppleve noe sånt, så dere må bare ta vare på tiden dere har sammen med henne! :)
    Herlige bilder som dere nok kommer til å sette stor pris på senere i livet! Likte spesielt godt det med Mali og tippoldemor!

    SvarSlett