mandag 21. juni 2010

Jeg burde blogge noe

Ja, jeg kjenner virkelig på at jeg burde blogge noe. Men siden jeg ikke har så mye på hjertet så starter jeg bare et sted, omtrent som jeg gjør når jeg skriver ellers. Det blir aldri et tomt ark for og si det sånn:)

Jeg vet det er lenge siden jeg har blogget, og det er selvsagt en grunn til det. Egentlig er det opp til flere grunner, men enkelte mer relevante enn andre.

- min kjære mac og gode venn gjennom 5 år har takket for seg, sammen med noen uerstattelige bilder fra 1-årsdagen til Nora og 1-årsdagen til Mali. Du kan selvsagt spørre deg selv hvorfor jeg ikke har backup, og det har jeg. Men ikke av alt, ikke av det som er lagt inn den siste mnd. Heldigvis er det flere som har bilder fra de samme dagene, og jeg har publisert noen på bloggen som jeg skal passe på å lagre. Uansett er det viktigste minnene, og de har vi lagret:)

- så er det punkt to. Jeg har begynt å jobbe med litt tekst, noe som fører til at jeg ikke er like sugen på datatid når kvelden kommer, og da spesielt ikke på å sitte på gjesterommet ved dataen. Det er ikke like gøy som å ligge slengt utover sofaen av en eller annen grunn. Uansett. Morsomt å få jobbe litt, gøy å få testet det jeg har lært under utdannelse på en ordentlig måte, og enda bedre å tjene litt penger. Er jammen lenge siden jeg har tjent penger!

- det er sommer!!! Dere vet det vel fra før, men nå er sommeren her for fullt. Derfor bruker jeg lite av tiden min inne. De dagene Magnus er hjemme er jeg enten på tur sammen med en av Kværnerrypene, eller i sofaen/balkongen sammen med han. De dagene han jobber er jeg hjemme og enten i sofaen, på balkongen eller trener inne. Ja for ikke å glemme husarbeid, tiden strekker ikke til.

- så er det jo kosthold og trening, jeg bruker ganske mye tid på det for tiden. Jeg har gjennomført en ukes suppediett uten noen form for utskeielser, resultatet ble -2,2kg og at den fjernet helt lysten på karbohydrater. Brød er plutselig ikke særlig interessant lenger, og både grønnsaker og frukt er mer fristende. Ikke dumt med andre ord. Nå venter jeg spent på om kiloene sniker seg på igjen. Jeg håper ikke. Jeg trener ganske mye også. Jogger minst en dag i uken, går tur kanskje tre dager, og nå prøver jeg meg på litt innetrening med "30 days shred" igjen også. Det krever jo nødvendigvis en del tid med all denne treningen, men det som er fint er at jeg er under 1kg unna mitt o store mål, og at kroppen endelig begynner og komme i form igjen. Det er usannsynlig deilig og kjenne at man funker igjen altså. Jeg husker ikke helt utgangspunktet før treningen, men så vidt jeg kan huske har jeg nå gått ned 9,5kg!

- så er det jo min alltid viktigste grunn til de fleste handlinger. Nemlig mine søte små. De har det kjempefint om dagen, koser seg i fineværet. Som oftest er vi bare innom for å hive i oss noe middag, så stikker vi rett ut i bakgården. Enten den hos oss eller den ved siden av. Begge jentene stortrives ute, og Nora har endelig funnet litt roen til å konsentrere seg om lekingen. Det store for tiden er å huske eller og lage sandkaker. Det er hun nemlig blitt en mester til. Andre ting som er viktig for tiden er de store jentene. De er nemlig veldig kule. De går kun i truse og tisser på do. Det vil Nora også gjerne, så i det siste har hun fått prøve seg med bare truse, med stor suksess! Det har til og med kommet noe i potta noen ganger, da blir hun sprekkeferdig av stolthet, og jeg selvfølgelig minst like stolt. Om hun er klar til å slutte helt enda vet jeg ikke, men vi prøver oss frem og roser initiativet hennes ved at hun får prøve. Så er det forresten viktig og ikke glemme prinsessene, de er nemlig viktige. Nå er altså alderen kommet. Hun vil selv bestemme noen av klærne sine, og er umåtelig opptatt av at det meste helst bør være rosa og prinsessete. At det var en prinsesse som var på tv her om dagen hadde hun ingen tro på. Kanskje mangelen på det rosa som var problemet.
Mali er som vanlig blid og fornøyd så lenge hun får mat ofte nok. Hun er henrykt når storesøster kommer inn til henne på morgenen eller når hun kommer hjem fra barnehagen. Ekte søskenkjærlighet. Ellers storkoser hun seg både ute og inne. I det siste har hun funnet ut hvordan hun kan klatre, noe som ikke bare er positivt. Nå klatrer hun opp på det lille bordet de har på rommet, så reiser hun seg og klapper henrykt. Når hun så har tenkt seg ned så faller hun som oftest. Da blir hun skikkelig deppa og vil helst at mammaen skal trøste. Noen hulk og tårer på skulderen før hun peker fornærmet på bordet. "dæææær, dææææær" buhuhu. Dumme bordet som veltet meg ned liksom. Jeg regner med at hun lærer snart, mon tro hva som blir det neste?

- så må jeg ikke glemme Magnus, for han er også viktig. Han krever riktignok ikke like mye underholdning, stort sett er han fornøyd om han får se fotball i fred. Men det er godt å ha noen andre voksne her i huset ja, til å dele både glede og frustrasjon med. For det er igrunn ikke så farlig om det er fotball på tv når man har verdens beste armkrok å få sovne i. Ps! ikke fortelle dette til Magnus, det er mer enn nok fotball som det er....

Bilder kommer en annen dag, nå skal jeg gå å strikke ferdig noe jeg har holdt på med alt for lenge. Jeg har jo tross alt nye prosjekter på gang:) Kos dere masse, forhåpentligvis med et solglimt.

 (Så ser jeg tilbake på innlegget og tenker på det jeg skreiv i starten...)

3 kommentarer:

  1. Så hyggelig å lese :)
    Her var det masse positivt, og det gleder meg.
    Også er du så flink til å trene, å gå ned nesten 10 kg er virkelig stort. Superflinka.
    Jeg må ta meg sammen, for her elsker vi karbohydrater og det late liv for tiden.

    Du vet kanskje at jeg kommer til Oslo snart? Hadde vært veldig hyggelig å møtes. Tilde har så lyst til å leke med Mali :)

    Klemmer :)

    SvarSlett
  2. Å koselig med en liten oppdatering. Vi hadde fått nok av rabarbrasuppe :-) Mamsen

    SvarSlett
  3. Det vil vi selvsagt veldig gjerne Gøril! Jeg inviterer gjerne til bakgårdslek her om dere vil komme:) Her er både grill, sandkasse, husker (noe som kanskje ikke er like aktuelt enda) og massevis av leker. Når kommer dere?

    SvarSlett