onsdag 17. mars 2010

Inga-Låmi

Hurra! Svigermor var innom med ledningen jeg trengte for å få overført bildene så nå kan jeg få vise frem familiens damer på en stolt dag.

Som dere vet har vi lenge planlagt at vi skulle gå Inga-Låmi denne helgen, oppkjøringen for oss her i Oslo har vært så som så. Wenche har slitt med en gjenstridig forkjølelse, Synnøve med en låst nakke og jeg med lavt jernnivå. Vi hadde vel ikke så alt for store forhåpninger, men gledet oss likevel til å delta. Mormor ladet opp med feber, men nektet å avlyse i det fine været. Her skulle det bli skitur samme hva:)

Mamma og Trude ankom hotellet allerede fredag kveld, vi Oslodamene startet turen lørdags morgen.

Frisk og rask kl 7

Sjekker at vi har stilen inne

Turen til Lillehammer gikk raskere enn vi trodde, så etter å ha hentet startnummerene våre i Håkonshallen rakk vi til og med en liten shoppingrunde, så nå har alle damene matchende hvite fleecegensere. Derfra gikk turen opp til stadion og til smøreservice så skiene skulle bli klare til start.
Her må jeg snike inn en liten takk til Jens som har preparert skiene våre på forhånd, Tusen tusen takk!!!

Synnøve får skiene sine smurt, sjekk været i bakgrunnen.

På et tidspunkt her mistet vi mamma og Trude, de var nok litt mer stresset i forhold til starten enn det vi andre var. Men midt i folkemengdene fant vi mormor, da måtte vi selvfølgelig ta litt bilder sammen.

Og her er alle som startet foran oss, det var virkelig litt av hvert. Legg merke til kua på venstresiden

Vi hadde alle våre tanker om tiden vi skulle ha i mål, Wenche tror jeg bare håpte å komme i mål, jeg håpte å klare det på 120 min, mamma på 100 min og Trude på 90 min. Synnøve holdt planene sine skjult. Etter start har vi ingen bilder fra løpet siden kameraet gikk tomt for batteri, ikke var det så farlig heller, for med den farten vi hadde så var det ikke tid til bildetaking.
Ut fra start var det et realt kaos av mennesker, at man skulle holde til høyre om man gikk sakte ble overhodet ikke fulgt, og korken var tilsvarende. Vi forsvant hver vår vei alle sammen, jeg bakerst. Korken løste seg litt og litt, å vi sneglet oss fremover løypa. Kanskje vanskelig å tro, men til tross for at det gikk kjempesakte var dette noe av det mest slitsomme med løpet. Man fikk liksom ingen gli, ble bare gående å stampe. 
Etter litt så jeg Synnøve i sporet før hun forsvant forover, så nådde jeg igjen og passerte Wenche. Etter det var det litt trått, jeg var blitt støl av all klumsingen i starten. Men plutselig så jeg en velkjent mørk hestehale og skjønte at her var det bare å gi på. Foran meg i sporet lå nemlig mamma, jeg tok henne igjen og vi passerte sammen første drikkestasjon. Samtidig møtte vi Trude, Synnøve var for lengst forsvunnet. Videre byttet jeg og Trude litt på hvem som lå fremst, og mamma lå rett bak. Inn mot siste drikkestasjon mistet jeg Trude av syne, men jammen sklei ikke mamma opp på siden av meg! Vi gikk sammen inn mot målområdet, og på oppløpet ristet hun meg av, trodde hun. Jeg har nemlig sett en del langrenn på tv og vet hvordan det skal gjøres. Jeg skiftet gir og ga alt jeg kunne frem mot mål, og over målstreken kom vi HELT samtidig. Så utrolig morsomt!:)
Alle kom inn på kjempetider og Synnøve var den som gjorde det best, hun brukte 83 minutter på hele runden, utrolig raskt! Trude kom like bak og fikk tiden 91 minutter, men det var nok litt feil. Jeg og mamma brukte 91 minutter og Wenche 105 minutter. Utrolig bra jobbet av alle sammen og mye bedre tider enn vi hadde turt å håpe på.

Dette måtte selvfølgelig feires, først var det massasje, her er Synnøve klar.

Etter en tur i bassenget var det tid for Champagne, mamma var allerede høy på adrenalin

Søstrene Lunde;)

Etter litt Champagne var det på tide med middag. 

Forrett
Jordskokksuppe
Hovedrett
Lammecarrè med ristede rotgrønnsaker, potetpurè og rødvinssaus
Dessert
Panna cotta med sjokoladetrekk

Fantastisk godt!

Så tok vi en tur i baren. Først var det helt stille, bare et par stykker som satt ved bardisken. Så på et blunk ble det forvandlet til skikkelig party. Musikken ble skrudd på fult og lokalet ble fylt med festglade mennesker, av en eller annen grunn nesten bare menn.

Som dere ser er det faktisk bare vann i glasset,  det skulle man ikke tro etter stemningen:)

Bestemødrene var i partystemning og tok seg en svingom

Ok, vi hadde kanskje litt annet i glassene også, men det var nok heller lykken og adrenalinet som gjorde susen. Mamma og Trude i duett.

En drømmehelg i fantastisk selskap, jeg gleder meg allerede til neste år.

7 kommentarer:

  1. Hei:)
    Mormoren min gikk også inga låmi i helga, hun ble intervjuet av speakeren både før og etter løpet, kanskje du hørte henne? Hun var den eldste av alle der:)
    Lisalii

    SvarSlett
  2. Så utrolig kult Lisali! Vi så henne gå over mållinjen og snakket om at det måtte være drømmen, å få gå når man var så gammel. Tøff mormor du har!:)

    SvarSlett
  3. ja detta var ei superhelg,trur ikkje eg har landa enda:)gler meg til neste år:)klem

    SvarSlett
  4. Sier dere igjen: Dere er SÅÅÅ flinke :D
    Ser ut som dere har hatt en helt super dag - fra start til slutt :)

    SvarSlett
  5. Ah, høres ut som en super helg!!! Og så flinke som dere var da :)

    SvarSlett
  6. Takk for ei fantastisk helg. Jeg er så glad for at vi kunne gjøre dette sammen og superimponert over innsatsen din. Spesielt gøy å spurte over mål og vite at vi begge hadde gitt max og vel så det. Jeg må nok legge meg i hardtrening så du ikke suser fra meg til neste år.

    Det pussige er at jeg aldri har vært så gira før. Ikke en gang når vi klatret. At Inga-Låmi skulle bli et adrenalinkick hadde jeg aldri trodd. - Ta en titt på bilde av meg da, helt gira og det allerede før Champagnen var sprettet. Ikke rart det ble dans og allsang.

    Så synd at det er et helt år til neste gang. Jeg gleder meg allerede!!!

    SvarSlett
  7. JA det var en kjempehelg som inneholdt all slags moro - både sunne og andre " sunne " aktiviteter :)
    Gøy å gjøre ting med familien, og neste år må vi også komme fredag.
    Takk og klem til alle som var med fra Wenche

    SvarSlett