mandag 1. mars 2010

Det var en gang en radiokonkurranse.

Og her er mitt bidrag. Dessverre husket jeg feil klokkeslett på innleveringen og fikk ikke være med i vurderingen.

Toyota
Jeg husker første gangen jeg så han, beige caps, rød genser og en grønn Toyota. Mannen i mitt liv, men det visste jeg ikke da. Bilen hadde han lånt av foreldrene sine, som igjen hadde fått den av en av sine foreldre. Jeg husker jeg syns han var rar. Gutten altså, ikke bilen. Det syns jeg enda, og jeg elsker ham. 

Første gangen vi møttes hjalp han en kompis med flyttelasset da han skulle flytte inn i samme kollektiv som meg. 2 år senere fylte vi bilen på nytt, jeg med kul på  magen, han med den samme capsen. Vi skulle flytte sammen og ventet barn. Noen måneder etter stod svigerfar å ventet på oss utenfor sykehuset da vi stolt bar med oss hans første barnebarn inn i bilen, inn i livet vårt. 1,5 år seinere flyttet vi igjen. Med ny kul på magen og behov for større plass. Flyttelasset ble kjørt i den samme grønne bilen. En måned senere stod svigerfar utenfor sykehuset igjen, stolt over å få kjøre hjem enda et barnebarn. Bilen har blitt et symbol på oss som familie, et symbol på fremtiden. Nå syns jeg det er på tide at svigerfar kan få ha bilen sin selv, vi er klar for å sette oss bak rattet å skape vår egen fremtid. Og kanskje om noen år er det vi som står på parkeringsplassen utenfor sykehuset å venter, venter på vårt første barnebarn.

3 kommentarer:

  1. for ei fin historie og kor flink du er til å skrive.....

    SvarSlett
  2. Fikk helt gåsehud, jeg. Veldig bra skrevet!!

    SvarSlett
  3. Eg vart no heilt rørt e. Snufs snufs ..

    SvarSlett