fredag 6. november 2009

På tide å blogge litt igjen:) Jeg tenker blogginnlegg hele dagen, men når kvelden kommer så strekker ikke energien eller tankevirksomheten til alltid.

Først kan jeg jo fortelle om timen hos manuellterapauten.

Første timen var han veldig opptatt av bekkenløsning, og kunne avkrefte at jeg ikke hadde det. Så fint da, men jeg var jo her for nakken liksom.... Så når han endelig kunne se på nakken mente han at han ikke fant noe spesielt, men at jeg var veldig myk og fleksibel i kroppen, så det trengtes mye muskler for å holde ryggen og nakken stabil. Det ante meg igrunn, så det kan jeg vel være enig i. Jeg fikk ny time to dager etter for å komme igang med øvelser for ryggen. På slutten av timen fikk jeg ligge på noe varme for å løse opp, og han knakk på plass noe greier som jeg ikke vet hva er. Enden på visa var at jeg hadde vondere når jeg gikk enn når jeg kom.

Neste timen kom jeg alt for seint fordi det ble mye krøll med bussen. Når jeg kom frem syklet jeg på ergometersykkel og gjorde ryggøvelser. Etter det skulle jeg ligge på varme igjen. Jeg fortalte at jeg hadde hatt mer vondt etter forrige behandling, og han kjente på nakken min og det var RÅvondt:( Han spurte igjen og igjen om jeg hadde vært i en ulykke, og ville at jeg skulle få bestilt meg MR av nakken snarest mulig. Jeg sa at jeg ikke hadde vært i noen ulykke, men skal bestille time til MR likevel.
Når jeg lå på varmen kom han inn å spurte hvordan det gikk. Joda, gikk jo fint det, skulle jo bare ligge der å slappe av. Ja hvis du bare legger hendene dine oppå teppet her, sier han da. Joda, så jeg gjorde det.
Og der plutselig stikker han akupunkturnåler i begge hendene mine uten engang å si noe om det først. Jeg var helt uforberedt og ble rimelig paff. Han ba meg slappe av og fortsatte å sette nåler, det er ikke vondt sier han da. Jeg fikk kremtet frem at jo, jeg syns faktisk det var litt ubehagelig, men det var ikke noe hjelp i. Så gikk han ut igjen, der lå jeg, stiv som en pinne med øynene knepet hardt igjen og nåler stikkende ut fra kroppen både her og der. At jeg har sprøyteskrekk rakk jeg ikke engang å nevne, og når nålene var satt turte jeg ikke annet enn å ligge stille. Jeg følte jeg lå der i en evighet før han kom tilbake.
Når jeg var ferdig fikk jeg beskjed om å sitte 5 min før jeg kunne gå. Han spurte om jeg merket noe forandring, men jeg kan ikke si at jeg gjorde det altså.

I dag er ryggen vondere igjen. Håper det bare er pga treningen, hvis ikke virker det jo litt dumt å gå dit mer, hvis jeg ender med vondere enn utgangspunktet.

Så kom jeg på en ting til. Snakket med mamma i tlf i går angående timen min. Hun sa da "ja, og du har jo vært i en ulykke" Hæ????

Men joda, mammaer har jo alltid rett. Så når jeg fikk tenkt meg om hadde hun jo rett. Jeg hadde et ikke så veloverveid heftig tryn fra toppen av en fontene, i hva skal vi si. Ikke helt edru tilstand. Jeg falt med hodet først ned i steinen under meg og med en venninne oppå. Fikk hjernerystelse og indre blødning i låret visst. Smart.

Vi fikk for oss at vi skulle opp på fontenen for å bli tatt bilder av, så fikk vi for oss at vi måtte stå i høyhelte sko oppå fontenen for å bli tatt bilder av. Så var vi plutselig våte og forslåtte.


Før

og etter.

Av en eller annen grunn får ikke jeg bildet som ble tatt i det vi falt til å fungere.

Dette må være bortimot det smarteste jeg har gjort...

4 kommentarer:

  1. Den manuellterapeuten din hørtes jo helt rar ut synes jeg. Jeg håper du snart blir bedre!

    Klem

    SvarSlett
  2. Du har kanskje blitt smartere med årene får vi håpe. Kom til Tromsø, så finner vi ut av det!

    SvarSlett
  3. Skjønner ikke hvorfor blogglisten min blir oppdatert når du skriver nye innlegg... Irriterende!
    Så snodig at du bare blir verre og verre for hver gang du har vært hos manuelterapeuten. Håper du finner ut hva plagene dine skyldes snart sånn og at du blir bedre!
    Hmm... ja, det er jo ikke alltid at ting som føles veldig lurt i påvirket tilstand faktisk er det hihi ;)

    SvarSlett
  4. Gøril: Jeg har vært hos den samme MT, og han ER rar!
    Hehe.. Herlige bilder, Siv!! :p Håper nakken og ryggen blir bedre snart da!

    SvarSlett