søndag 18. oktober 2009

Søndag og begge jentene sover

Deilig! Ikke ofte det klaffer så bra. Nå har de sikkert sovet en time samtidig, så jeg og Magnus nyter stillheten sittende på hver vår data med en kaffékopp i hånden.

Formen min er litt bedre, jeg har ikke like ille hodepine, selv om den ikke ser ut til å gi seg med det første. Nå kjenner jeg det hvertfall i nakken også, noe som jeg igrunn syns er greit, for da vet man hva det kommer av.
Jeg skal likevel til legen igjen på torsdag i håp om at vi kan finne ut hva som skjer, om det er noe jeg mangler eller et eller annet. 

Mali er en liten knuppelupp som vanlig, blid og fornøyd hele tiden omtrent. Skikkelig mammadalt er hun også, men jeg må innrømme jeg syns det er litt koselig. Enda hvertfall...


Grøtspisingen har vi satt på vent. Den ene dagen jeg faktisk prøvde å gi henne en del grøt, som ble til 3 ts før hun holdt på å spy. Da sov hun bare til 21.30 før mat, det var jo enda verre enn utgangspunktet, så vi har droppet all smaking og alt. Så har det vist seg at når hun får bare pupp sover hun igrunn bedre, nå siste dagene har hun spist bare en gang fra 18.30-07, og det er jo helt utrolig! Når vi skal legge henne om kvelden får hun bare ny bleie, pysjamasen og soveposen. Pupp, så i seng med smokk og kanin. Og der sovner hun uten et pip og sover til hun skal ha mat en gang midt på natten. Det er altså den mest utrolige babyen jeg har vært borti. Hun er så fantastisk søt der hun ligger. 






Nora er det litt opp og ned med. Noen dager har hun det kjempefint på barnehagen, andre dager er hun ikke fullt så fornøyd. Jeg tror nok hun kjenner litt på det at jeg er hjemme sammen med Mali og at hun får mindre tid sammen med oss her hjemme. Det er store omveltninger for ei lita jente så det er ikke annet å vente. Hun har også våknet en del på kveldene i det siste og grått, vil bare sitte på fanget å kose. Da gjør det vondt langt langt inn i mammahjertet og jeg tenker om igjen og om igjen på om det hadde vært bedre om hun bare var hjemme. Men jeg tror egentlig ikke det, det hadde jo blitt fryktelig kjedelig for henne når alle andre barna i nærheten er på barnehagen. Dessuten trenger både jeg og Mali den tiden vi har alene her hjemme, både for at hun skal få oppmerksomheten litt alene, jeg få gjort husarbeid, og at jeg skal få litt pause. 

På mandag skal vi på et møte med barnehagen for å finne ut hvordan vi skal gjøre det fremover. Håper møtet blir produktivt og at vi kan gjøre hverdagen litt kjekkere for lille store jenta vår. 

Vi skal passe på at hun får alenetid sammen med meg og Magnus også, lett at sånt forsvinner når tiden ikke strekker til.

Nå på lørdag var tante Synnøve her og passet Mali sånn at Magnus og jeg fikk lekt litt sammen med Nora ute. Nora fikk bestemme hvor vi skulle gå, så det ble ned til vannspeilet en tur først, så opp på lekeplassen utenfor, og en tur på butikken for å kjøpe Kuli:) Veldig koselig tur og deilig å kunne vie henne den fulle oppmerksomheten.

Når vi kom inn bakte jeg og Nora rundstykker som vi hadde til frokost i dag. 

I dag tidlig var det min tur til å stå opp, så jeg og Nora fikk kose oss med frokosten helt alene:) 
Det beste hun vet til frokost er egg, så da ble det det. Selv om bildet tydelig viser at det bare er det hvite på egget hun liker.


Så måtte det danses litt, freestyler!





Noras trår i mors fotspor (sko).

























Mali har utviklet seg veldig motorisk og er blitt kjempesterk. Hun ligger ikke akkurat stille lenger.
Her en dag la jeg henne i softbagen på soveromsgulvet når hun sov. En time etter hørte jeg en lyd og gikk inn for å hente henne. Da lå hun 1! meter unna hvor jeg hadde lagt henne, og bare hodet stakk frem fra under dobbeltsengen vår.























Mali blir like paralysert som faren sin når et kamera er i nærheten.


7 kommentarer:

  1. Håper dagene i barnehagen blir bedre for Nora! Skjønner godt at det gjør vondt i mammahjertet å tenke på at det ikke alltid er like greit der. Men jeg er enig med deg at det er det beste å ha henne der. Hvis ikke tror jeg du hadde slitt deg ut og det er ingen tjent med. Håper forresten du får svar fra legen om det er noe du mangler. Høres ikke greit ut å ha det sånn.

    SvarSlett
  2. Så fine barn du har, de er supersøte.
    Og jeg håper at legen snart finner ut hva som plager deg, slik at du snart får det mye bedre.

    God klem.

    SvarSlett
  3. Godt at formen er litt bedre! Håper legen finner ut at det er noe som lett kan ordnes!!
    Hehe, jeg ser at teppet ikke ligger på plass lenger i grinda :) Herlige bilder!

    SvarSlett
  4. for en liten tjukkas ho mali har blitt!! haha- e lo me ihjel når e satt og så på bilda!!!

    du bør overhodet ikke ha dårlig samvittighet for at nora skal i barnehagen. det er nok det beste for alle parter ,inkl nora.

    am

    SvarSlett
  5. Takk for alle god bedring ønsker:) Jeg håper også legen finner ut at det er noe som kan fikses superenkelt! Det føles heldigvis litt bedre nå, bare nakken/ryggen og den påfølgende hodepinen som henger i. Tror jeg skal takke ja til fysio når jeg er hos legen så får jeg håpe jeg kommer noen som er flinke. Hadde ingen effekt av det når jeg hadde bekkenløsning, men kan jo være forskjellig. Eller så lurer jeg på om kiropraktor kan være tingen, føles ut som om det er noe baki der som er ute av system...

    Er ikke hun en søt tjukkas vel? Hihi, må si jeg syns det er stas når folk kaller henne tjukk:D Det går fort over når hun begynner å krype. Kort og tjukk:P Nora er vel heller lang og slank, men hun er jo i full fart hele tiden så det er ikke så rart:)

    Bare vent å se AM, om litt blir han Mats også en tjukkas, du får be han holde igjen litt på høyden så esa han nok ut. Gleda me til å se han igjen!

    SvarSlett
  6. Og selvfølgelig til å se deg og Iver igjen også da. Men litt ekstra til å se han Mats;)

    SvarSlett
  7. Så koselig å lese en oppdatering om jentene dine:) Trist at ikke alt er så greit for Nora i barnehagen, men det går seg sikkert til etterhvert:)Får håpe dere får noe ut av møtet da!

    Mali er jo kjempeflink til å sove! Misunner dere litt der ja;) Ingen vits å styre med mat heller, hun er jo ikke 6 mnd enda, så det er vel egentlig bare å nyte at hun ikke trenger annet en pupp;)

    Herlige bilder av jentene dine, de er superskjønne!
    Og en stor god bedring-klem til deg:)

    SvarSlett